Klatreplanter brukes ofte som kamuflasje på stygge vegger, men de har en fantastisk verdi i hagen foruten rollen som 'arkitektens trøst'.
Tekst og bilder: Lillian Frigstad
I små bakhager med høye murer som ytre ramme, kan klatreplanter ha flere funksjoner utover det å dekke til selve flaten. Brukt som en levende bakre ramme vil de for eksempel gi inntrykk av at hagen er større enn den egentlig er, fordi man ikke helt ser hvor den slutter.
Deler hagen inn i rom
I denne hagen er klatreplanter blant annet brukt som romdelere. Selve bedet til den frittstående klatreveggen er smalt, buet og lite plasskrevende. Den er beplantet med villvin, på den ene siden og diverse klematissorter, kaprifol og akebia på den andre.
De ulike plantene har med årene vokst inn i hverandre og skaper en variert og smal vegg med ulike blomstringstidspunkt og vakre høstfarger.
Klatreveggen har i denne hagen også en funksjon i forhold til utsikt innefra huset og ut i hagen. Her kamuflerer den belegningsfeltet som blir liggende i en blindsone bak klatreveggen. Innefra ser det ut som hagen på denne siden av huset består av et sammenhengende blomsterbed.
Bildet under viser hvordan klatreveggen skjuler det forholdsvis brede belegningsfeltet, og det skapes en flytende overgang til staudebedet bak.
Grønn velkomst
Rundt inngangspartiet er det festet kjetting fra takrennefestene slik at humleplanter kan sno seg oppover og danne en frodig ramme. Plantene skaper variasjon på en ellers kjedelig vegg, samtidig som de gir et grønt bakteppe til staudebedet ved foten av veggen.
Så anvendelige kan klatreplanter være. Ved å kombinere planter som blomstrer til ulike tidspunkt og spe på med vintergrønne klatrere som vinterkaprifol og eføy, myker de opp uterommet og bidrar til å skape en frodig hage året rundt.